Årets jordbruksoppgjør endte i havari. Vi fikk/ får oppleve aksjoner fra bondenæringen. Tilbudet staten ønsket å gi bøndene var for lavt, og oppleves selvsagt som en stor provokasjon mot jordbruksprodusentene tatt i betraktning hva gjødselprodusenter, grossistkjeder og matvarekjedene virkelig vasser i overskudd og fortjenester. Ingen i Norge tjener seg rikere raskere enn nettopp ”matbaronene”.

Jeg hører med blant dem som støtter de bøndene som lever av jordbruket sine aksjoner, og jeg støtter kampen mot den enorme makten kjedene har fått over matvareproduksjon og salg – som er uverdig og uetisk!

Prisutvikling på melk og kjøtt
Det er presentert et regnestykke (Røros-bøndene) som viser at for en liter melk var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 2,58 – mot kr 4,43 i 2010 – dvs en økning på 72 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 5,79 i 1959 – mot kr 15,11 i 2010 – dvs en økning på 161 %.
Det samme regnestykke for storfekjøtt viser at for en kilo kjøtt var fortjenesten til bonden i 1985 på kr 30,65 – mot kr 33.38 i 2010 – dvs en økning på 9 %. Prisen i butikk var i 1985 på kr 90.30 – mot kr 187,68 i 2010 – dvs en økning på 108 %.

Store overskudd
Det betyr at fortjenestene ligger andre steder enn hos bonden.
Kravet fra bøndene var på 2,2 mrd kr – mot statens tilbud var på 900 mill kr. Avstanden mellom partene var stor.

Til sammenligning er utbyttet som gjødselsprodusentene tar ut i år på ca 2 mrd kroner. Reitan-gruppen alene hadde et overskudd i 2010 på ca 2,2 mrd kroner. Norges-gruppen hadde et overskudd i 2011 – også på 2,2 mrd kroner. Kanskje ikke så rart at mange reiser til Sverige for å handle når man er vitne til hva slags påslag det er mulig å ta ut i fortjenester i Norge?

Hovedproblemet ligger i at politikerne har tilpasset seg markedsliberalismens og markedsmaktens prinsipper på bekostning av beredskapshensyn, befolkningen, demokratisk styring og kontroll av matproduksjon, samt fornyelse/ utvikling av norsk landbruk i et langsiktig perspektiv! I det ligger det hensynet til forventet befolkningsvekst.

Behov for nytenkning?
Men det er behov for å tenke nytt innen landbruket! Det er – i hvert fall – minst to grupper av bønder. Den ene er de som har sin inntekt fra landsbruket, og de som har landsbruk som en binæring.

Eksempelvis er det opplyst i en undersøkelse fra en kommune i Norge – som følger;
Denne kommunen har ca 5 000 innbyggere, og hvor det er opplyst at landbruk er en av hovednæringene i kommunen. Kommunen har registrert ca 180 gårdsbruk. Det er opplyst at det bare er 23 av gårdsbrukene hvor eneste inntekt er det som hentes ut fra gården. Disse bøndene representerer en viktig ressurs når de sender dyrene ut på beite – og derigjennom bidrar til å holde vegetasjonen nede. Det betyr at på de øvrige 157 gårdsbrukene er det minst en i husstanden, kanskje to, på gården som har sine hovedinntekter utenfor gården.

Grovt sett kan man anta at de 23 gårdbrukene som bare lever av gårdsinntekt, er de som har dyrehold som en viktig del av inntektene, og at en stor andel av de øvrige ”bøndene” stort sett ”er bonde på røde kalender dager”.
Det er åpenbart at det er de 23 gårdbrukene som virkelig har kommet dårlig ut økonomisk over tid!

Subsidiene/ avskrivningsregler treffer feil?
Carl Otto Løvenskiold hadde en formue på 187 millioner kroner i 2010. Likevel får han landbruksstøtte fra staten på 1,36 millioner kroner. Mens gjennomsnittsbonden får et tilskudd på ca 114 000 kroner pr år (2010-tall).

Det å skaffe seg et gårdbruk, åpner generelt for mange avskrivningsmuligheter, og dermed lav skatt. Er det riktig at andelen ”hobby-bonden”, dvs de som er ute og jobber på gården noen få røde kalender dager i året, og med hovedinntekt fra arbeid utenfor gården, får de samme avskrivningsmulighetene og subsidiene som eksempelvis de som ensidig lever av gårdbruk (matvareproduksjon)?

Vi er et land med bare ca 5 mill innbyggere. Det ligger en begrensning på hvor mye befolkningen kan belastes av økonomiske kostnader.

Hvordan bør landbruket innrettes?
Jeg har ingen sterke meninger om konkret hvordan landbruket bør innrettes. Men det viktige for Norge som nasjon, og nasjonens bruk av fellesskapets midler til å understøtte landsbruket, tilsier at de bøndene som tenker langsiktig, bærekraftig og miljørettet landbruk, og med hovedmål å sikre størst mulig beredskap/ selvbergingsgrad for den norske befolkningen (nasjonen), er de som bør belønnes mest. I en slik tenkning ligger dyrehold som bidrar til å holde vegetasjon nede, og en bærekraftig forvaltning av skogsarealene.

Mitt budskap er at dagens overføringsordninger til landbruket er kommet helt ut av kurs – og som i for stor grad ensidig belønner de største og rikeste. Det er lite fremtidsrettet – i hvert fall så lenge mange av bøndene gir opp bondeyrket, og dermed viktige arbeidsplasser rundt om i Norge.

Seks og et halvt år på reise verden rundt i norsk bistands tjeneste har gjort sosialisten Erik Solheim til overbevist kapitalist: Fattigdommen kan bare bekjempes med økonomisk vekst. Noen må bli rike før massene kan løftes ut av fattigdom.

Høyresiden har hatt rett når de snakket om økonomisk vekst, og det måtte en sosialist til for å si det, smiler Solheim skjevt. Han minner om at Norge ikke ble utviklet ved kontantutbetalinger til husmenn, men ved at Sam Eyde og folk som ham skapte Norsk Hydro og andre bedrifter.

- Veien til utvikling er et velfungerende næringsliv som investerer og reinvesterer. Det må skje innenfor en stat som bidrar til ro og orden og gir rammer for næringslivet.

Trenger jeg å si noe mer ?

På NRK siden fremgår det (17.05) at mens greske banker står på kanten av stupet, tømmer rike grekere kontoene sine og kjøper leiligheter i halv-milliardklassen i London (http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8140797).

Ja, slik fungerer ”samfunnsansvar, fellesskap og solidaritet” hos de fleste personene som lever etter tidligere statsminister i Storbritannia Margareth Thatchers filosofi om at “det finns ikke noe slikt som et samfunn, bare individer – som arbeider for sine egne interesser”.

Verdiene skapes av arbeidstakere!
I Hellas er det slik som i resten av verden. De rike hadde aldri blitt, eller vært, så rike om det ikke hadde vært for arbeidstakere som skapte verdiene, og et politisk system som har gjort det mulig for enkelte å bli rike. Problemet har vært, og er, at det politiske system har skapt en fordelingskrise av de verdiene som skapes. Uten arbeidstakere vil ikke de rike vært så rike!

Thatcher-filosofien er Fremskrittspartiet og Høyres forbilde!
Thatcher-filosofien ligner meget sterkt på det samfunnet som Fremskrittspartiet/ Høyre vil føre om de får makt igjen i Norge.

Det vi kan forvente om vi får en Fremskrittsparti/ Høyreregjering er skatteletter i mange-millionerklassen til de rike, og kutt i økonomiske bidrag til de som er avhengig av samfunnets velferdsordninger. Vi kan forvente oss nedbygging av offentlig sektor – slik det fremgår i nevnte partiers valgprogrammer. I praksis vil det ventelig bety nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer. Med nedbygging av tilsyns- og kontrollorganer, er veien åpen for mer snusk – og dermed unnlatelse fra å etterleve demokratiske vedtatte lover og regler hos mange – dvs undergraving av ordninger som holder velferdsordningene i hevd. Med et slikt system kan det lettere oppstå mer korrupsjon og korrupsjonskulturer, svart økonomi mv.

Finans- og gjeldskriser
I et forsøk på å skjule offentlig fattigdom/ skjule virkningene av skattlettelsene til de rike, har mange markedsliberaliserte land økt de sine lands statsgjeld – noe som har skapt finans- og gjeldskriser over hele kloden (USA, de fleste EU-land). Det vil si et system hvor politikerne sørger for at de rikes lommebøker fylles opp gjennom skattlettelser og fortjenester – gjennom å forgjelde landet og landets økonomi – dvs i praksis arbeidstakere og trygdede.

Dette bildet forsøkes fremstilt slik at arbeidstakere er late, har levd over evne osv. Sannheten er vel heller at det er politikerne som har tilpasset seg markedsliberalismens prinsipper på bekostning av befolkningen, demokratisk styring, kontroll og revisjon!

I enkelte land ser vi at politikerne forgjelder sitt folk (land) gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) – dvs et slags svindyrt avbetalingssystem på offentlige investeringer – som også er en form å skjule offentlig gjeld på. Storbritannia har vært ekstreme på å etablere OPS-ordninger.

Videre ser vi et massivt utsalg av offentlige eiendommer og verdier til latterlig lave dumpingpriser, noe som svekker de offentlige inntektene – penger som anvendes til å finansiere velferdsordninger. Alt som vil oppfattes som lønnsomt av fellesskapets verdier sørger markedsliberalistene for at de rike får tykkesugerør inn i.

Norge er heldige som har et sterkt oljefond – men hjelper lite, for Fremskrittspartiet og Høyre har lovet den samme økonomiske politikken til de rike om de får makt. I praksis vil det trolig bety at for å finansiere skattelettelsene til de rike – vil de først tømme oljefondet – før de begynner med statsgjeld.

Poenget er at Høyrepolitikken er den samme – enten den foregår i Hellas, Spania, Italia, USA – eller hvilket som helst annet land. Fremskrittspartiet og Høyre som de fremste eksponentene av fordelingskrisepolitikk i Norge.

”Privatiseringen” av Norges bank
Fremskrittsparti-/ Høyrepolitikken kom vel til syne under Bondevik II-regjeringen (2001 til 2005)! Da ble veien lagt til rette for at de rike kunne tømme kontoene sine i Norge og flytte til andre land gjennom å fjerne reguleringsmuligheter ovenfor finansmarkedene. Eksempelvis ble Norges bank i styret til Norges bank omdannet til aksjeselskap og dermed i praksis ”privatisert” – sammen med forvaltningen av oljefondet.

Demokratisk valgte folk i styret til Norges bank ble fjernet, og erstattet av ”private” – personer som kan operere uten demokratisk vedtak og styringsredskap som forteller hvordan de skal forvalte de verdiene som Norges bank representerer. Med omdannelsen av Norges bank til et AS, ble lover og regler som regulerer finansmarkedene også fjernet i betydningen at man trenger ikke søke Norges bank lengre om utførsel av sture valutamengder på samme måte som tidligere (EUs krav gjennom EØS-avtalen om fri flyt av kapital ble gjort gjeldende). Dermed er det blitt enklere å flytte kapital til skatteparadiser og mer eller mindre hemmelig kontoer og lignende. I tillegg er det på denne måten blitt enklere for internasjonal selskaper til å hente ut overskudd, og overføre til eksempelvis skatteparadiser. På denne måten svekkes grunnlaget for å opprettholde en velferdsstat både nasjonalt og internasjonalt!

Det er ikke mye enn ser til fellesskap, solidaritet samfunnsansvar og nasjonale interesser å spore hos markedsliberalistene og i høyrepolitikken!

EUs fire friheter
Hovedproblemet er selvsagt EUs krav om fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester – og som Norge er dømt til å forplikte seg til gjennom EØS-avtalen (så lenge vi har den). EUs politikk er høyrepolitikk på sitt verste fordi den undergraver alt av demokratisk styring, kontroll og revisjon – og styres av en liten elite i EU-kommisjonen. Fremskrittspartiet og Høyre står nærmest denne politikken i Norge!

Velgerne må ta makta tilbake!
Heldigvis er det slik at velgerne i Norge, om de bruker stemmeretten riktig, trenger ikke å velge det kaoset markedsliberalistene i USA, de fleste EU-land, Island m.fl. har valgt – med de konsekvensene det har medført.

Vi har nå hatt en udugelig rødgrønn-regjering i 7 år. Vi ble lovet enighet innad i regjeringen, ingen krangling og Soria Moria var holdepunktet. Kan vi stole på en regjering som ikke holder hva de lover ? Jeg tror ikke det. Nå skal vi se på løftebrudd vi er blitt servert de første 4 årene. Du trodde det var 10-12 løftebrudd, men dessverre er listen mye lengre enn som så. Vi snakker om hele 88 løftebrudd.

Kultur

1. KULTURSKOLE: Lovte rimelig plass i kulturskolen til alle: Ulik pris i kommunene. 2. SKRINLAGT: Utrede muligheten for kulturbåt.

Krim

3. POLITIAKSJON: Effektivt, profesjonelt og serviceinnstilt politi, med ressurser til forebyggende arbeid og økt status: Svært omstridt. 4. POLITIAKSJON II: Flere politibetjenter slik at politireformen oppfylles: Svært omstridt. 5. GAMMELT UTSTYR: Sørge for investeringer i utstyr og kjøretøy: Nye biler og våpen, men politiet har gammelt IKT-utstyr. 6. SKRINLAGT: Frister for behandling av straffesaker. 7. SKRINLAGT: Pålegge nettleverandører filter.

Inkluderende arbeidsliv

8. NULLMÅL: Handlingsplaner med måltall for rekruttering av funksjonshemmede og innvandrere til offentlige stillinger: Ikke ny handlingsplan.

Bolig- og sosialpolitikk

9. BYGG: Sette i gang program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger: Ikke innført. 10. HOSPITS: Avvikle bruk av hospits og gi bostedsløse tilbud om varig bolig: Hospits er ikke avviklet. 11. SKRINLAGT: Låneordning med rente- og avdragsutsettelse til kommunene, for bedre tomtepolitikk. 12. SKRINLAGT: Singelmeldingen. 13. FATTIGDOM: Redusere økonomiske forskjeller og avskaffelse fattigdom: Det er fortsatt fattige i Norge, og diskutabelt om forskjellene er redusert. Antall bostedsløse har økt.

Norge som miljønasjon

14. FORURENSING: Begrense utslipp av ikke-nedbrytbare miljøgifter og klimagasser, og begrense luftforurensningen: Utslippene øker, ifølge SFT. 15. UTSLIPPSKUTT: Betydelige deler av Norges klimaforpliktelser fra Kyoto skal tas nasjonalt: CO2-utslipp i Norge har økt, så ikke i rute i forhold til nasjonalt kuttmål i Kyoto-perioden 2008-2012. 16. STRENGERE: Sektorer som er pålagt CO2-avgift skal fortsatt ha denne istedenfor kvoter: Alle sektorer er i kvotesystemet. 17. SMÅKRAFT: Fylkesvise planer for småkraftverk: Ikke alle fylker har planer. 18. FORURENSING II: Nå målet for nitrogenutslipp til vann: Ikke nådd, 38 prosent reduksjon, målet er 50 prosent. 19. FÆRRE ARTER: Stanse tapet av norsk naturmangfold innen 2010, og ny Naturmangfoldlov: Ny lov, men klarer ikke stanse tapet av naturmangfold innen 2010. 20. REGNSKOGTØMMER: Utrede forbud mot import av tropisk tømmer: Utredet, men ikke forbud. 21. LOKALT MILJØ: Gjenreise fagkompetansen i kommunene innen miljøvern: Ikke alle kommuner har miljøvernkonsulenter. 22. VERN: Evaluere vern i forhold til bosetning og næringsutvikling: Ikke gjennomført helhetlig evaluering. 23. HUNDEFARE: Nødvergeparagrafen i viltloven skal presiseres for å gi dyreeiernes rett til å beskytte husdyr og hunder mot angrep: Hunder omfattes ikke av paragrafen. 24. RØDGRØNT SØPPEL: Opprette et eget statsforetak for avfallsforebygging og gjenvinning: Ikke gjort. 25. GIFTREGISTER: Opprette en kjemikaliedatabase: Ikke gjennomført, under utarbeiding. 26. GIFTINFO: Styrke informasjonen om og merking av produkter som inneholder farlige kjemikalier: Samme som over.

Energipolitikk

27. GRØNN BOM: Innføre grønne sertifikater for ny fornybar energi. Dersom ikke, skal andre virkemidler vurderes: Ikke grønne sertifikater, men andre virkemidler. 28. VINDSTILLE: Øke utbyggingen av vindkraft og nasjonal koordinering av vindkraftutbyggingen: Lite utbygging av vindkraft og ingen samlet plan. 29. DYR OLJE: Utvinningsgraden i feltene må økes ved forskning og bruk av CO2-injeksjon: Studie viste lavt potensial og høye kostnader. 30. SKRINLAGT: Vurdere om det skal sendes søknad om at Barentshavet skal gis status som særlig sårbart område. 31.GASSBLØFF: Regjeringen har startet utbyggingen av gasskraft på Kårstø med mål om at rensing innen 2009: Ikke nådd målet. 32. MÅNELANDING: Nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning: Mongstad fikk konsesjon til å drive uten rensing. Rensing kommer først senere.

Barn, utdanning og forskning

33. BARNEHAGE: Sikre full barnehagedekning: Ikke 100 prosent. 34. IKKE SÅ BILLIG: Trinn to i makspris: Ikke innført innen 2007. 35. KONTANTSTØTTE: Legge om kontantstøtten: Ikke lagt om. 36. KOMPETANSE: Tiltaksplan for øke antall førskolelære og opprettholde krav om kompetanse blant førskolelærere: Andelen med kompetanse har gått ned. 37. PAPPAPENGER: Selvstendig permisjonsrettigheter til far: Kun noen grupper har fått. 38. HELDAGSSKOLE: Flere undervisningstimer i grunnskolen. Lengden på skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uken: Trappet opp, men ikke nådd 28 timer. 39.FRAFALL: Styrke samarbeidet mellom ungdomsskole og videregående skole, for å hindre at elever slutter: Flere tiltak, men rundt 30 prosent slutter. 40. KLASSE: Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i skolen: Droppet tallgrensen. 41. SKOLE: Opprettholde en desentralisert skolestruktur: Aldri lagt ned flere små skoler enn nå. 42. LEIRSKOLE: Leirskole skal være gratis: Praktiseres ulikt i kommunene. 43. SFO: Styrke og gjøre rimeligere SFO: Praktiseres ulikt i kommunene. 44. SKRINLAGT: At alle elever som har gjennomført 13 års skolegang får generell studiekompetanse. 45. SLUTTER: Øke andelen som fullfører videregående opplæring: Rundt 30 prosent slutter. 46. KJØPEKRAFT: Øke borteboerstipend: Kun prisjustert stipendet, og ikke hevet borteboerstipendet særskilt. 47. ETTERUTDANNING: Arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning: Ikke igangsatt. 48. ALDERSGRENSE: Vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring: Ikke fjernet, kun utvidet. 49. HØYERE UTDANNING: Legge til rette for uavhengig og god undervisning ved universiteter og høyskoler: Ifølge SSB har utdanning og forskning tapt under den rødgrønne regjeringen. 50. SYSTEM: Utvikle bedre finansieringssystem for å fremme desentralisert høyere utdanning: Ikke gjennomført, men varslet. 51. KVALITETSREFORMEN: Realisere kvalitetsreformens mål: Ikke alle mål nådd. 52. FATTIGE STUDENTER: Sikre studiefinansiering som gjør det mulig å studere på heltid: Kun prisjustert. 53. FORSKNINGSMÅL: Heve forskningsinnsatsen slik at Norge ligger på 3 prosent av BNP: Ikke nådd.

Samferdsel

54. DRIVSTOFF: Redusere priser gjennom fraktutjevningsordningen: Ikke gjeninnført. 55. RABATT: Ungdomskort med 50 prosent kollektivrabatt. Ikke innført. 56. VINTERSTOPP: Opprettholde Hurtigrutens transporttilbud hele året: Ikke like godt tilbud om vinteren. 57. SMALBÅND: Høyhastighets bredbånd til alle innen utgangen av 2007: Nådde ikke målet innen 2007, og hastigheten er omdiskutert.

Internasjonal politikk

58. INGEN SCHENGEN-GJENNOMGANG: Regjeringen lovte en samlet gjennomgang av Schengen-avtalen. 59. BISTAND: Lovte 1 prosent av BNI til bistand, deretter opptrapping i denne perioden. Løftet om opptrapping er brutt.

Næringspolitikk

60. NÆRINGSKONTOR: Servicekontorer for næringslivet skulle opprettes i hele landet. Men fortsatt svært varierende tilbud. 61. INGEN TRANSPORTSTØTTE: Skulle vurdere å øke den regionale transportstøtteordningen – den er i stedet avskaffet. 62. NY REDERISKATT: Bryter med punktet om å videreføre eksisterende ordninger for norske rederier og sjøfolk. 63. GASSFERGER: Skulle erstatte riksvegferger med gassferger, men ingen nye gassferger på vannet som følge av regjeringens politikk. Stilt krav om gass ved fem nye konsesjoner. 64. MERKEVARER: Innføre sertifiseringsordning for bedrifter som ønsker å markedsføre seg som en del av den norske merkevaren. Ikke på plass. 65. PROFESJONELT EIERSKAP: Håndteringen av Aker-bråket kan neppe kalles profesjonell. 66. NY ERVERVSLOV: Sentralt løfte i valgkampen, da Union-nedleggelsen dominerte. Er vraket. 67. INDUSTRIKRAFT: Lovet eget kraftregime for industrien, men har slitt med å finne løsninger industrien og LO kan godta.

Fiskeri- og landbrukspolitikk

68. REKRUTTERINGSKVOTER: Har ikke opprettet slike kvoter, men andre tiltak for å få ungdom inn i fiskerinæringen har kommet. 69.DISTRIKTSKVOTEORDNING: Skulle forsterkes og brukes mer aktivt, men er forkastet. 70. MERKEORDNING FOR FISK: Etablere et offisielt system for kvalitetsmerking. Ikke gjort. 71. FÔRKVOTER: I oppdrettslaksbransjen: Forkastet. 72. WTO: Lovte totalgjennomgang av WTO-forhandlingenes konsekvenser for norsk landbrukspolitikk. Ikke gjennomført. 73. ØKO-MAT: Målet var andel på 15 prosent økologisk matproduksjon og forbruk i 2015. Er ikke i rute mot målet. 74. MER TIL MATTILSYNET: Mattilsynet skulle i større grad finansieres av det offentlige – men andelen er økt med fattige én prosent i perioden.

Lokal- og regionalpolitikk

75. REKRUTTERE POLITIKERE: Gjøre det lettere for personer med omsorgsansvar og/eller funksjonshemning å påta seg politiske verv. Har kun informert kommunene om pliktene de allerede hadde. 76. KOMMUNEØKONOMI: Lovte forpliktende flerårig opptrappingsplan for å rette opp den økonomiske ubalansen. Men la frem uforpliktede plan – og driftsresultatet i kommunene var rekordsvakt i 2008. 77. NYE REGIONER: Skulle etablere nye og større regioner fra 2010. Droppet nye regioner.

Helse og omsorg

78. BEHANDLE FLERE, KORTE VENTETIDER: Ventetidene ved sykehusene økte fra 2006 til 2008. Antall i behandlingskø vokste med over 30 000 fra 2006 til utgangen av 2008. 79. FRIVILLIGE SYKEHUS: Skulle sikres gode vilkår, men disse sykehusene sliter fortsatt med en udekket pensjonsregning. 80. REHABILITERING: Lovte rehabilitering til alle som trenger det, men ventelistene har blitt lengre. 81. EGENANDELER: Skulle reduseres, men har økt i takt med prisstigningen. 82. TANNHELSE: Skulle starte arbeidet med en offentlig tannhelsereform, men kun museskritt er tatt. Ap og SV lover fortgang – i neste periode. 83. LEGER: Lovet en nasjonal standard for legetjeneste i sykehjem. Ikke innført. 84. RUS: Regjeringen lovte raskere hjelp til rusavhengige. Ventetidene ved rustilbud har økt.

Fornyingspolitikk

85. ANBUD: Heve terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå. Droppet.

Innvandring og integrering

86. ULOVLIG: Sikre bedre kontroll med utlendinger som er ulovlig i Norge. Resultat: Støtte til to forskningsprosjekter. 87. FLYKTNINGER: Skulle øke kvoten med FN-flyktninger til 1500. Stoppet på 1200. 88. INTERVJU: Skulle utvide ordningen med å innkalle søkere med innvandrerbakgrunn til intervju i statsforvaltningen til å gjelde alle virksomheter som er eid av staten, men ikke pålegg – kun oppfordring.

Husk – dette var de første 88 løftebruddene fra den rødgrønne-regjering de første 4 årene. De serverer oss løgn , på løgn og atter løgn. Arbeiderpartiet er ikke til å stole på !

Sosialistiske Venstreparti demonstrerte mot sin egen regjering utenfor Stortinget , SV har gått på nederlag etter nederlag men selv opplever de et nederlag som en seier. De mener selv at de har utført så mye i denne rødgrønne-regjering. Uten dem i regjering mener de selv at Norge ville sett verre ut. SV er Norgesmester i kamelspising.

Senterpartiet har gått veldig stille i dørene. De har også måtte svelge kameler i det stille. Regjeringen har en dårlig distriktspolitikk, noe som gjør vondt for SP. Nå stormer det rundt senterpartiet igjen. Denne gang i jordbruksoppgjøret. Bondepartiet må sitte stilltiende på bakrommet og se at deres medlemmer blir avspist – nok en gang. De rødgrønne burde gi mer til bøndene, men kanskje er dette en strategi fra Arbeiderpartiets side ? Et grasrotoppgjør i Senterpartiet vil gi et dramatisk utslag på meningsmålinger som fra før ligger og vaker på sperregrensen.

Se til Sverige. Der støttet 80 prosent av bøndene den borgerlige alliansen ved forrige valg. Bønder i Norge har ingenting å hente ved å støtte en rødgrønne regjering.

For en uke eller to siden snakket Stoltenberg om at de rødgrønne partiene ikke skulle snakke negativt om hverandre. Ja det var en til to uker siden – og så lenge varte den stillheten.

Stoltenberg og Arbeiderpartiet er diktatorisk

Ola Borten Moe uttaler i vestlandske media at kirken blander seg inn i de verdslie roller når det fra kirkehold kritiseres at staten engasjerer seg i sterkt forurensende oljesandsaktivitet i Kanada.
Vår eminente minister hevder at kirken skal holde seg til det som angår kirken – og ikke blande seg inn i politikk.
Det synes at kirkelige representanter har fremført sin sak godt nok til at Borten Moe lar seg irritere, kirken kritiserer staten som hovedaksjonær i Statoil og kirken vil at staten skal bruke sin aksjepost i Statoil til å sørge for at denne aktiviteten avsluttes.

Med sin kritikk av staten og statens manglende vilje til å trekke Statoil ut av tjæresandsprosjektet i Kanada gir kirken sin plikt og skal ha dyp respekt og honnør for nettopp det.
Kirken ser her klart at staten er med på å ødelegge det skaperverket som kirken tror på – kirken har all rett til å si fra.

Regjeringens representant burde skamme seg – regjeringen bør skamme seg – det norske folket bør bytte ut denne regjeringen snarest -

Hvilken annet land har dette som førsteprioritering, spør Jørun Hassel.

Det er selvfølegelig viktig og ha høy sysselsetting. Men slik LO og AP har fått til dette i samarbeide, og i tillegg skryter av og ha lavest arbeidsløshet i verden, er dette en usannhet .Og det er manipulerende mot befolkningen.

En lege sa: Nå må snart folk krabbe på arbeid. Jobbe skal du selv om du er syk. Nav overprøver legene og " FRISKMELDER ". Restarbeidsevne skal utprøves og utredninger gjøres.
Nav forandrer legenes diagnose, for arbe skal du, uansett og syk du er.
Mange kommer i økonomisk uføre, fordi de får Nav og slite med i tillegg til sykdommen.

Blant ungdommen blir fler og fler uføretrydet i ung alder, de har ikke den akademiske utdanning som kreves, her ser vi forskjellsnorge. Du må være av de vellykkende, ellers er du ubrukbar.
Det er faktisk lettere og få trygd for denne gruppen, enn en utslitt arbeider på 55+.

Helst skal du jobbe til du er 75, du er jo mer lønnsom da.
I Norge har vi en stor sjult arbeidsledighet, de blir ikke registrert som arbeidsledige, mange i denne gruppen.

Folk lever lenger og det er bra, sier Stoltenberg, men mener han det?
Det snakkes om behovsprøving av kreftpasienter etter fylt 60 år.
Hvor er eldeomsorgen som skulle skinne ?

Arbeiderpartiet og LO er til bare for yrkesaktive, alle andre skiter man i.
Det er bare og se etter hva som er i ferd med og skje i helsesektoren.
Det begynner og ligne på en tragedie, for de som ikke er i arbeide.
Arbeiderpartiet og LO er til for de vellykkende. Andre har ikke lenger noen verdi.
Arbeid for alle, hvis du ikke er av dem, kaster de deg til hundene.Altså en bruk og kast mentalitet.

Rehabliteringsplasser, sykehjemsplasser, plasser for rusavhenige blir lagt ned i stor stil.
Sykehusene våre forfaller, både i kvalitet og kvanitivitet.
AP og LO er bare for de friske og så lenge de kan tjene penger på deg.
Og er du så heldig og lever etter pensjonsalder, så må du betale en avgift til staten, de tar 0.75 % av din pensjon i året. Menneskeverdet og emati er forsvunnet i den sosialistiske leir som sitter i toppen.

Jeg kan ikke helt skjønne politikken som føres av Arbeiderpartiet men det er en rød tråd som går igjen. Arbeiderpartiet gjorde det mer vanskelig for de unge da de sa ja til bankenes krav til egenkapital på 15 prosent.

I tillegg blir de unge oppfordret til å spare for å gjøre det lettere å komme inn i boligmarkedet. Hvorfor skal unge spare penger når de blir straffet av å ha penger på konto ? Her kommer et eksempel på hva jeg mener:

Sølvi Amrud Torsgård (23) har jobbet siden hun var 15 år gammel, og har spart opp over 350.000 kroner i egne midler. Hun har ikke fått hjelp av foreldrene, men har jobbet jevnt og trutt i butikk ved siden av studiene. Videre forteller hun – Etter videregående visste jeg ikke hva jeg ville og tok jeg et friår for å jobbe. Jeg jobbet i butikk og hadde ikke noen kjempeinntekt, men jeg sparte mesteparten av det jeg tjente.

Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder i TV3-programmet «Luksusfellen», mener formuegrensen til Lånekassen gjør det vanskelig for unge å spare til bolig. Både inntekts- og formuegrensen står ikke i stil til kravet om 15 prosent egenkapital ved boliglån, sier Sandmæl

Unge må ha egenkapital på 15 prosent, men så får de ikke lov til å spare mens de studerer. Dette er selvmotsigende og rart at unge blir straffet for å spare opp egenkapital mens de går på skolen.
Det er vel dette som er den sosialistiske tankegang ?

Leter du etter tema for masteroppgaven? Nå kan Manifest Analyse hjelpe deg med ideer. Du kan også søke et stipend på 10.000 kroner.

Det trengs fortsatt mer fakta og færre myter for å finne gode løsninger på problemer knyttet til arbeid og velferd. Derfor vil vi gi studenter ideer til masteroppgaver som kan gi mer kunnskap på viktige områder. Mange studenter har lyst til å skrive oppgaver som leses også utenfor fakultetet. Manifest Analyse ønsker å gi gode oppgaver et større publikum.

Vi ønsker å spre Manifest Master på universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. På UiO vil vi samarbeide med Vitenskapsbutikken. Vi vil også legge ut oppgavene på Ideportalen.no, i tillegg til å samarbeide med professorer på ulike universiteter.

Manifest Analyse vil utlyse tre stipender på 10.000 kroner til studenter som vil skrive en mer lettfattelig rapport med utgangspunkt i masteroppgaven sin. Den vil så bli utgitt som en del av Manifest Analyse sin rapportserie.

Oppgaver innenfor statsvitenskap
Oppgaver innenfor sosiologi
Oppgaver innenfor samfunnsøkonomi

I løpet av våren kommer det også oppgaver innenfor blant annet historie og samfunngsgeografi.

Hva kan Manifest Analyse tilby?
Manifest Analyse kan bidra med datamateriale, med å sette deg i forbindelse med relevante aktører innen feltet og være behjelpelige med litteratur og kildemateriale i den grad vi har oversikt over dette. Vi kan tilby en fast kontakt her i sekretariatet til oppfølging underveis og som sparringspartner.

Søknaden skal inneholde:
- Søknadstekst
- Prosjektskisse for masteroppgaven
- CV og karakterutskrift

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål.
Kontaktperson: ebba.boye@manifestanalyse.no, 22995212

Send søknaden til post@manifestanalyse.no. Vi behandler søknader løpende.

Det er ikke helt uproblematisk samarbeid mellom AP og de R/G som setter ikke minst partiledelsen i SP i store problemer med hensyn til eget velgergrunnlag blant bønder og bondeorganisasjoner, og som mer eller mindre taler for at ledelsen i SP ikke tar inn over seg at de har fjernet seg – og mer og mer fjerner seg fra det egentlige verdigrunnlaget som partiet egentlig er bygget på – og selv bare er så regjeringskåte selv om de bare får smuler av regjeringens makt og innflytelse! Er Navarsete og hennes ledelse i ferd med å ødelegge for SP? Jeg bare spør..? Jf

Eksperter frykter rødgrønt sammenbrudd

Den rødgrønne regjeringen kan bryte sammen hvis endringene i landbruket fortsetter. – Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, mener Chr. Anton Smedshaug i Landbrukets utredningskontor.

Smedshaug, som er administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor, skriver Dagsavisen.

Han karakteriserer alliansen mellom landbruket og venstresiden som unik og viser til Sverige der 80 prosent av bøndene støttet den borgerlige alliansen ved forrige valg. Landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

– Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier Smedshaug, som advarer mot at vi kan få den samme utviklingen også i Norge.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre. Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han.

Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, mener regjeringen burde gi mer til bøndene og at Sp kan ende opp som taper. Et grasrotoppgjør i Sp vil gi langt mer dramatiske utslag enn i Ap.

«Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og en skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet» skriver Lahlum på sin Facebook-side.

Det er god utvikling i norsk økonomi. Derfor holder regjeringen igjen på bruken av oljepenger i revidert nasjonalbudsjett. «Arbeid og velferd» var gjennomgangsbudskapet fra finansminister Sigbjørn Johnsen da han tirsdag presenterte landets økonomiske situasjon og endringene som regjeringen foreslår i 2012-budsjettet.

Revidert budsjett er bare, og bør bare være, en justering av statsbudsjettet på punkter hvor forutsetningene har endret seg og det er nye behov for å justere budsjettposter opp eller ned. Ekstrautgifter for å rette opp etter flom og ras er slike eksempler. På den annen side er det fornuftig av regjeringen å sette mesteparten av de økte skatteinntektene inn på oljefondet. På den måten får landet økt handlefrihet til å kunne bruke mer penger i dårlige tider. Samtidig demper regjeringen presset på kronekursen og konkurranseutsatte bedrifter.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Vi må ha med oss det internasjonale bakteppet når Norges situasjon vurderes. Da ser vi fort at vårt land framstår som en idyllisk øy i et hav av arbeidsledighet og mange gjeldstyngede land. Det er 25 millioner arbeidsledige i EU-landene og over 200 millioner ledige i de landene som inngår i OECD-paraplyen. Det er også bekymringsfullt at det er enda lavere vekst ute i verden enn det som ble spådd bare for et halvt år siden. I tillegg bidrar nødvendige innstramminger i mange land til å bremse veksten.

Svikten i internasjonale markeder vil naturlig nok påvirke norsk konkurranseutsatt industri. Derfor er det bra at regjeringen nå bevilger 100 millioner kroner til tiltak overfor treforedlingsindustrien. Spørsmålet er om regjeringen ikke også burde ha kommet med mer generelle næringsrettede tiltak. Høyre etterlyser mer penger til næringsrettet forskning, bedre avskrivningsregler for bedrifter og sterkere satsing på bedriftsintern kompetanseheving av ansatte. Dette er tiltak regjeringspartiene seriøst bør vurdere.

Norge er nemlig i ferd med å få en stadig sterkere todeling i næringslivet. Oljeindustrien går så det suser mens mange konkurranseutsatte virksomheter sliter. Finansministeren presenterte en plansje som viser at norske lønninger ligger 60 prosent over snittet til Norges handelspartnere i EU. Lønningene i Polen utgjør til sammenlikning bare 20 prosent av EU-snittet.

Den norske situasjonen er enda verre enn det som går fram av disse tørre tallene, for produktivitetsveksten klarer ikke lenger å kompensere for høyere norske lønninger. Norge står altså overfor en stor utfordring i årene framover. Svaret bør være en fortsatt stram budsjettpolitikk, investeringer i samferdsel og enda mer moderate lønnsoppgjør. Vi venter i spenning på resultatet av meklingen i oppgjøret for offentlig sektor. Verken bønder eller offentlig ansatte kan være unntatt fra kravet om moderasjon.

Den 16 mai arrangeres det nasjonalt synkroniserte støttemarkeringer for asylbarna i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er medarrangør i flere byer.

Illustrasjonsfoto: Ung gutt på Norsk Folkehjelps mottak

Nathan og hans etiopiske familie, bosatt i Bergen, har fått satt utreisedato fra Norge til den 16 mai. Nathan er født i Norge men skal likevel returneres til et land han aldri har vært i som en konsekvens av at norske myndigheter har inngått returavtale med Etiopia. Les mer om Nathan ved å klikke HER

At Norge inngår slike returavtaler er noe Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom er sterkt kritiske til, både den inngåtte avtalen med Etiopia og forhandlingene om en lignende avtale med Eritrea. Les mer om hvordan vi mener at det er hjemmealenefest i Justisdepartementet ved å klikke HER

Lignende saker finnes andre steder i landet, i Tromsø blir Yalda (9) og moren tvangssendt til Moldova mens faren sendes til Afghanistan.

Rundt omkring i Norge finnes det mer enn 400 papirløse barn med en lignende historie, og det er nå vi skal ta kampen mot asylsystemet som skaper de umulige situasjonene med barn på vent i mange år. Dette er en støttemarkering for alle asylbarna som blir ofre for regjeringens asylpolitikk, hvor innvandringspolitiske hensyn alt for lenge har fått forrang foran barnets beste.

Møt opp og slå ring om asylbarna!

Klikk på byene under for mer informasjon på Facebook:
Trondheim
Oslo
Bergen
Tromsø

«Vikarbyrådirektivet er en seier for europeisk fagbevegelse», ble det hevdet av direktivets tilhengere i Arbeiderpartiet under debatten rundt hvorvidt Norge skulle ta dette direktivet inn i norsk lov. Man siktet da til artikkel 5 i direktivet som slår fast at vikarer skal ha rett på lik lønn som fast ansatte i bedriften de er innleid hos.

I dette notatet ser vi på utviklingen i vikarbyråbransjen i Storbritannia et halvt år etter at de innførte direktivet. Her har direktivet blitt innført med så mange smutthull at det i mange tilfeller er lett for arbeidsgivere og vikarbyråer å omgå prinsippet om å gi vikarer like lønnsvilkår som fast ansatte.

Dette har blitt en utbredt praksis i mange bransjer. I enkelte tilfeller har forholdene for vikarene faktisk blitt forverret. Representanter fra britisk fagbevegelse uttaler at reguleringene de trodde skulle forbedre vilkårene for vikarene, i virkeligheten har institusjonalisert lave lønner og minimumsvilkår.

En britisk rapport viser at det i januar 2012 var en økning i vikarbruk på 13 prosent sammenlignet med året før. I en annen undersøkelse oppgir nesten ni av ti arbeidsgiverne at de enten vil beholde sin vikarbruk på dagens nivå eller øke den. Vikarbyrådirektivet har altså ikke ført til begrensinger av vikarbruk blant britiske arbeidsgivere.

En slik utvikling er negativ, men ikke overraskende. Vikarbyråbransjens internasjonale og europeiske interesseorganisasjoner uttaler selv at de anser vikarbyrådirektivet som viktig for å kunne åpne arbeidsmarkedet for mer vikarbruk. Denne tankegangen finner man også i egne rapporter fra EU om hvordan direktivet bør implementeres. Her sies det blant annet at direktivet vil bidra til fjerningen av restriksjoner mot vikarbruk fordi forbedringer i vikarenes arbeidsforhold vil gjøre dem mer og mer overflødige.

Last ned notatet her.

Bøndene er på krigsstien overfor regjeringen. Statens tilbud i jordbruksforhandlingene var så dårlig at begge bondeorganisasjonene valgte å bryte. Organisasjonene krevde 2,2 milliarder kroner. Staten la 900 millioner kroner på bordet. Kravet innebar en inntektsøkning på 50.000 kroner, men staten kunne altså «bare» tilby 13.000 kroner mer til hvert årsverk.

Statens tilbud innebærer en inntektsøkning på 4,5 prosent. Det er godt over det som synes å bli resultatet i årets lønnsforhandlinger. Nå kan riktignok ikke bønders inntekt som næringsdrivende sammenliknes med arbeidstakeres lønn, men tallene gir likevel en pekepinn.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Landbruksminister Lars Peder Brekk sa i helgen at årets tilbud til bøndene er historisk godt. Det kan diskuteres hvor klokt det var å bruke en slik karakteristikk, men Brekk har sine ord i behold. Det er nemlig historisk å tilby en halv milliard kroner i utdeling over statsbudsjettet.

Men bøndene er skuffet. De hadde ventet seg mer fra regjeringen på bakgrunn av de høye forventningene som ble skapt i landbruksmeldingen som nylig er behandlet av Stortinget. Her ble det riktignok bare lovet at inntektsutviklingen skal fortsette i den takten som har vært tilfelle under deg rødgrønne regjeringen. Tallenes tale er at bøndene siden 2005 har fått tillegg som kronemessig er på linje med eller litt over det folk flest har hatt i lønnsøkning.

Det er forståelig at forventningene hos bøndene er høye, men det er vanskelig å skjønne den strategiske taktikken til bondeorganisasjonene. Senterpartiet i regjering har jo gjort en forskjell. Dersom forhandlingene hadde blitt gjennomført, ville bøndene ventelig ha endt opp med en påplussing på over 1,1 milliard. Historien har nemlig vist at partene de siste årene har møttes på midten. Gjennom å bryte forhandlingene har bøndene nå gitt slipp på 200 millioner kroner.

Det vil være liten forståelse blant folk flest for bøndenes aksjoner. Omdømmet er allerede svekket på grunn av vinterens smørmangel i regi av Tine, som jo er melkebøndenes eget meieriselskap. Smørkrisen viste at utenlandsk smør er like bra som det norske. Hvis det gjennomføres aksjoner som fører til at det nå blir mangel på fløte, har bøndene klart å skyte seg i den andre foten. Det koster, og skal koste, å ha et aktivt landbruk over hele landet. Men også bøndene må vise moderasjon.

Det er slett ikke overraskende at skytset er rettet mot statsminister Jens Stoltenberg, for det er hans oppgave å holde igjen på pengebruken. «Nå har Jens lagt det store egget» heter det på traktoreggene som bøndene nå bruker i sine aksjoner. Spørsmålet er vel snarere om det ikke er bøndene som selv har lagt egget, i form av en blivende gjøkunge. Den fuglen har for vane å trenge seg fram på bekostning av sine gode hjelpere.