Norge er et land som lever av eksport, om det så er fred, teknologi eller opplevelser, så er det i bunn og grunn eksport. Den ene faktor som gjør at vi har noe å eksportere, er geografien vår. Vi sier at menneskene og utdanning er det viktigste for fremtiden, men uten de elementene Norge består av; vann, kyst, fjell, Golfstrøm og Arktis har menneskene ikke mye å utdanne seg til. Hvis Norge skal fortsette å ha høy eksport i fremtiden må vi ta et av dagens virkelig store problem på alvor, den svake standarden på norsk samferdsel!

Jeg har lenge ment at Norge sliter veldig på samferdselssektoren, og denne artikkelen viser at det står mye på spill under regjeringens budsjettkonferanse på Torbjørnrud hotell denne helga. Politisk kvarter i dag tidlig hadde et intervju med Sigbjørn Johnsen, som mante til et hvileskjær for å konsolidere det vi hadde bygd opp.

Landet vårt står overfor flere store utfordringer; dyr valuta, høyt offentlig forbruk, svak samferdsel, for få hender i helsesektoren og integreringsvansker. For å møte disse, må vi vri forbruket av de offentlige kronene over fra drift, og da i særdeleshet administrativ, til investeringer; investering i samferdsel, i arbeidsplasser og i utdanning. Ta disse tankene med til regjeringskonferansen på Torbjørnrud Hotell til helga.

Norsk politikk tror vi at styres fra Norge av norske velgere. Men det er bare knapt halve sannheten.

For den skremmende sannheten er at Norges statsminister Jens Stoltenberg er et aktivt medlem av den topp hemmelige maktgruppen som kalles Bilderberger Group Dette er en hemmelig gruppe av maktmennesker fra hele verden som samles ved jevne mellomrom hvor de blir enige og bestemmer politiske og økonomiske avgjørelser som forplikter landene de kommer fra.
Dette skjer helt utenfor demokratisk kontroll, og fremstår som en hemmelig maktbase som mottar sine ordrer fra en enda mer hemmelig ledelse.

Det hele er skremmende, og hvor lenge kan vi akseptere at Norges statsminister mottar sine ordrer fra en slik hemmelig gruppe?

I år tyder mye på at lønnsoppgjøret i privat sektor mer vil dreie seg om lavtlønte kvinner, med hotell- og restaurantansatte i front, enn om gutta på gølvet i verkstedindustrien. Signalene fra Fellesforbundet, som organiserer både verkstedarbeidere og ansatte ved hoteller og restauranter, er ikke til å ta feil av.

Forbundsleder Arve Bakke går inn i oppgjøret med et budskap om at de som jobber i verkstedbedriftene må holde igjen for at kvinnedominerte bransjer som hotell- og restaurantnæringen skal få mer. Det hadde han ikke gjort uten tilslutning internt i sitt eget forbund. Mannen som har framstått som en av de sterkeste kritikerne til en likelønnspott i offentlig sektor kan dermed komme ut av dette lønnsoppgjøret som en av dem som har gjort mest for kvinners lønnsutvikling og lønnsutjevning mellom kjønnene.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Man kan nesten mistenke Fellesforbundets og NHOs forhandlere for å ha kikket hverandre i kortene før oppgjøret tar til. Bare timer før forbundsleder Bakke proklamerte sine prioriteringer var NHO på banen og sa at det er hotellenes lønnsevne som i år må legge malen for hvor mye lønna til norske arbeidstakere kan øke. Og ifølge NHOs arbeidslivsdirektør Svein Oppegaard er det svært lite. Riktignok har mange bedrifter, ikke minst de konkurranseutsatte, trang økonomi, men et slikt budskap fra NHO-hold like før et lønnsoppgjør har også mye rituelt over seg. Uansett er nok ikke dette året for de store lønnshoppene.
Det erkjenner også Arve Bakke. Foran oppgjøret er han opptatt av å få fram at resultatet ikke må forverre situasjonen til de konkurranseutsatte bedriftene.

Det er tegn på ansvarlighet, men samtidig en krevende øvelse overfor egne medlemmer som gjerne vil ha mer i lønningsposen. Når Bakke går ut så tydelig som han gjør, viser det at hensynet til å bevare arbeidsplasser settes høyest av alt. Dette inntrykket forsterker han ytterligere når han advarer om hotellnæringens begrensede evne til å bære for store lønnskostnader og påpeker at det kan bety kroken på døra for enkelte. Men Bakke frykter også at for høy lønn ved hotellene kan innebære outsourcing av deler av virksomheten, og at arbeidskraft dermed vil bli leid inn fra bemanningsselskaper med tilhold i østeuropeiske lavkostland.

Fellesforbundets medlemmer blir neppe Bakkes største utfordring ved dette oppgjøret, i hvert fall ikke så lenge han kan forsikre om at ikke andre grupper får mer. Så langt virker det som han også har med de tunge LO-miljøene i offentlig sektor på sin strategi. Selv om sykepleiere og andre kvinnedominerte utdanningsgrupper roper høyt om en ekstra likelønnspott på siden av oppgjøret, er det vanskelig å se for seg at noen greier å oppnå en større ramme enn den Fellesforbundet får til for de hotell- og restaurantansatte. Men en streik eller to før sommeren må vi nok regne med.

Det er gledelig å lese at Akershus SUs leder, Sigurd Borge, og Akershus SV sitt årsmøte, går inn for at ansatte i lønnsomme privateide bedrifter skal ha vetorett mot nedleggelse. Jeg støtter dette kravet.

Nå venter jeg i spenning på at en eller alle av Akershus SVs stortingsrepresentanter fremmer dette forslaget i Stortinget, slik at vi får en avstemning om dette forslaget.

Jernbane og veier trenger vedlikehold, og i dag fikk vi vite at vann og avløp trenger også vedlikehold. For å få satt i gang må styrende myndighet få tatt en avgjørelse, sørge for at helheten vedlikeholdes og virker, i dag og fremover.

Hva gjør regeringen, tar for seg de “store tingene”, skolefrokost, røyking ute og ikke minst, forbud mot salg av tipakninger sigaretter!

Yesss, her har vi en regering med overblikk og de store vyene.

HVa med bompenger i fotgjengerovergangene, stripene skal jo vedlikeholdes!!

Samferdselsminister Kleppa har igjen servert sine løgner og skryt

Men handling våger hun ikke å vise til. Neida.. “alt skal bli bedre, senere” lover ministeren, mens det egentlige problemet tør hun ikke å ta tak i.

Regjeringens feighet er til å ta å føle på! NSB og JBV har gjennom flere år nå, ført klare beviser for at de har en totalt udugelig ledelse som ikke har hverken vilje eller evne til å ta tak i problemene.

Og Stoltenberg, Kleppa & co våger ikke ta tak i det egentlige problemet, som sitter mellom ørene på en udugelig ledelse både i JBV og NSB.

Skal de klare å rydde opp, må de gi de udugelige direktørene sparken! NÅ!

Skyhøye driftskostnader hos flere bompengeselskap

Det er så man kan lure hva som skjer, hvor havner alle pengene? Går de til fest og fjas, sjampis og høy sigarføring, reiser til utlandet for styrer og direktører og andre sjefer, og det kan også mistenkes at en god del bompenger ramler rett ned i grådige direktører og styrelederes private lommer… Sikkert “lovlig” i form av skyhøye lønninger og godtgjørelser..

Hvor lenge skal dette kunne fortsette før Storting og Regjering griper inn og stanser festen?

Organisasjonen for samarbeid og utvikling, OECD, roser Norges håndtering av finanskrisen, og peker på at vi har kommet bedre gjennom krisen enn noe annet land. Men nå er det på tide å stramme inn, skriver de internasjonale økonomene i sin landrapport om Norge. Finansminister Sigbjørn Johnsen er helt enig.

OECD mener altså at det var riktig av regjeringen å bruke landets økonomiske muskler til å stimulere økonomien i nedgangstidene. Men nå går det sakte framover igjen, og da må det strammes inn. Innstramningene må begynne alt i år, mener OECD, og seinest i budsjettet for 2013 må Norge være tilbake på handlingsregelen, som sier at det bare er avkastningen av oljefondet, anslått til fire prosent, som skal brukes i de årlige budsjettene. Det er nok også regjeringens mål.

Søndag møtes statsrådene til den første konferansen om neste års statsbudsjett. Da bør de ha med kuttforslag i egne budsjetter, hvis ikke får de kuttordre av finansministeren. Det pleier å smerte mer. På årets budsjett brukes det 40 milliarder kroner mer enn det handlingsregelen tilsier. Omtrent halvparten er penger som ikke automatisk dras med til neste års budsjett, men en god del av de ekstrabevilgningene som ble en del av stimuleringspakkene under finanskrisen, må videreføres og gir varige utgifter. Blant annet var flere hundre sivile stillinger i politiet en del av den pakken som ble vedtatt for et drøyt år siden.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, ventes å vokse videre. Fire prosent av fondets verdi blir altså stadig flere kroner å bruke. Men også en god del av statens utgifter vokser automatisk, blant annet trygder og pensjoner. For regjeringspartiene vil det også være en kraftfull søknad om avløsning ved neste korsvei om de ikke greier å oppfylle løftene om satsing på vei og jernbane, på skole, på eldre og fortsatt satsing på sykehusene, som alltid har for lite penger.

OECD synes norske kommuner bruker for mye. Det synes ikke kommunene, og de internasjonale økonomene får heller ikke støtte av finansministeren når de mener at Norge har for mange små skoler og små sykehus. Norge bruker 40 prosent mer per elev i grunnskolen enn gjennomsnittet i OECD, men har bare beskjedne resultater, sier de, og viser til en forskningsrapport fra 2007 som sier at Norge kan spare én prosent av brutto nasjonalinntekt, 15-16 milliarder kroner, på å effektivisere utdanningssektoren.

Norge kommer til å ha OECDs mest rause velferdsstat også i de kommende årene. Men faren for at prisen blir tapte markedsandeler for norske eksportnæringer øker. Derfor må det holdes igjen, både på statsbudsjettet og i inntektsoppgjørene.

Manifest senter for samfunnsanalyse søker utreder som vikar for vår økonom Ali Esbati, fra 1.8.2010 til 31.10.2010.

Du må kunne lete fram, bearbeide og presentere statistikk. Økonomutdannelse eller
kvantitativt rettet samfunnsvitenskapelig utdannelse eller erfaring er en fordel.

Manifest Analyse skal dokumentere samfunnsproblemer, analysere årsaker og lansere løsninger som fremmer deltakelse, demokrati og rettferdighet. Vi forutsetter derfor at du er politisk interessert og deler vår interesse for vilkår i arbeidslivet og for kunnskapsbasert, folkelig opplysningsarbeid.

Opplysninger om stillingen kan fås hos:
Ingrid Wergeland, leder tlf: 22 99 52 12/99271770
Magnus E. Marsdal, utreder, tlf: 22 99 52 10/92458464

Lønn etter tariffavtale.
Søknad sendes til post@manifestanalyse.no
Søknadsfrist: 20.04.10

Torsdag, 4. mars var det årsmøte i Oslo Arbeidersamfunn. Protokollen med politiske og andre vedtak vil bli lagt ut med det første, men dette er det nye styret:

Fredrik Mellem, leder – Pia Gjesme Holm, nestleder – Kirsti Bastholm, sekretær – Trond Rakkestad, økonomileder – Ingerid Marie Utvik, studieleder. Styremedlemmer: Nita Kapoor og Per Anders Torvik Langerød. Varamedlemmer: Henrik William Bazalgette Holst, Linn Iversen, Lars Gravråk og Sverre Worum.

Mari Aaby West fra Innflytternes AUF og Einar Mæland fra pensjonistgruppa, tiltrer styret med fulle rettigheter.

Kommunal- og regionalminister, og Senterpartileder, Liv Signe Navarsete vil ha flere kvinner i lokalpolitikken. I en kronikk i anledning kvinnedagen går hun til kamp mot det hun kaller gubbeveldet i kommunene. 37,5 prosent av medlemmene av landets kommunestyrer er kvinner. For ti år siden var andelen 33 prosent. Med samme tempo vil det ta over 30 år før kjønnene er likt representert i kommunestyrene, skriver hun.

Egentlig er gubbeveldet verre enn dette. For bare 20 prosent av landets ordførere er kvinner, og bare 23 prosent av lederne i kommunale utvalg, råd og styrer. Bare hver femte listetopp var kvinne ved forrige kommunevalg. Ifølge Navarsete domineres partienes nominasjonskomiteer av menn, som altså setter seg og sine likemenn først. Hun har ett råd til partier som ønsker en bedre kjønnsbalanse i kommunestyrene: Plasser annenhver kvinne og mann på listene, og husk at det er den øverste plassen som er mest synlig.

Du kan også følge de daglige kommentarene i denne sonen via Twitter

Kommunalministeren, som administrerer valgloven, vil ikke lovfeste kvotering i kommunestyrene. Det er fornuftig. Kvotering har i høy grad bidratt til bedre likestilling mellom kvinne og mann, men kjønnskvotering i valgloven er antakeligvis å trå selve demokratiet for nær. Løsningen ligger hos partiene, lokalt og sentralt. Flere har kvotering i partivedtektene, og nominerer annenhver kvinne og mann, men når velgerne har sagt sitt, blir altså ikke resultatet bedre enn at to tredeler av de valgte kommunestyrerepresentantene er menn.

Bare SV har like mange av hvert kjønn i sine kommunestyregrupper, mens Frp er selve mannsbastionen. Her er bare 28 prosent kvinner. Men lokalt har heller ikke andre partier all verdens å skryte av. KrFs gruppe i bystyret i Flekkefjord består av seks menn. Kvinnene er vararepresentanter. Og i Sirdal i samme fylke er det bare to kvinnelige kommunestyrerepresentanter og 18 menn.
Kvinnene gjorde for alvor sitt inntog i norsk politikk på slutten av 1970-tallet. Etter at Gro Harlem Brundtlands «kvinneregjering» så dagens lys i 1986, har alle regjeringer hatt omtrent like mange kvinner som menn. Men ellers har det gått forbausende tregt med likestillingen i politikken. Og det er ikke fordi kvinner ikke engasjerer seg i aktiviteter utenfor hjemmet. Store deler av det frivillige organisasjonslivet her i landet har i årtier vært båret oppe av kvinner. Gubbeveldet har altså andre årsaker.

Det er ikke bedre i andre maktsentra. I fagbevegelsen er det flest menn som har tillitsverv, selv om like mange kvinner er medlemmer. De store selskapene ledes fremdeles stort sett av menn. Det er 100 år siden kvinnene fikk stemmerett ved kommunevalg. Men likestillingskampen er ikke over.

Tobakksgigant saksøker norske myndigheter

Altså, en bransje som med sine produkter dreper millioner av mennesker hvert år på verdensbasis forsøker seg på å saksøke den norske stat fordi salget av tobakk går ned?

Kynismens tid er tydelig ikke over, og sannheten om tobakkens dødelige helsefarer vil fremdeles ikke innrømmes av denne industrien!..

Kanskje tiden er inne for at den Norske stat saksøker Philip Morris med krav om, både å få dekket utgifter for de helsetjenester som tobakkskadene medfører, og med krav om f.eks 10 millioner i erstatning til de etterlatte for hver person som dør på grunn av tobakkskader i Norge.

SV vil nemlig økte skattene for å finansiere skattelette til de rikeste

SV kommer nemlig til å utfordre Arbeiderpartiet på det samlede skattenivået, skriver Dagens Næringsliv med henvisning til «sentrale SV-kilder». SV ønsker ifølge kildene økt skatt for å finansiere en vanskelig budsjettsituasjon… Ja, de har nettopp gitt skipsredere en skattelette på 13 milliarder kroner, og nå vil de finansiere dette ved å skjerpe skattene for vanlige folk. Det er tydelig god SV politikk..

Hvorfor ikke heller øke skatten for de rike?

De Norge trenger er :

1. Fjerne hele rentefradraget
   
2. Fjerne mulighet for fradrag av tap på kapital,
   
3. Realisering av all kapitalinntekt, også aksjegevinst, skattelegges som lønnsinntekt
   
4. Fjerne den kunstige inndelingen hvor inntekt fra formue og kapital skattelegges lavere enn lønnsinntekt.
   
5. Innføre flat skatt med et flatt bunnfradrag for alle . Feks at de første kr 200.000,- av inntektene er skattefrie for alle, og for all inntekt utover kr 200.000 betales en %vis skatt. f.eks 33prosent.
   

Vi trenger et nytt skattesystem som tetter hullene til de rike som aldri betaler skatt.
MEN DET VIL IKKE DEN RØD-GRØNNE REGJERINGEN VÆRE MED PÅ !!..
Jens & Co får nok sine ordrer fra helt annet hold, nemlig fra Bilderberger Group, hvor Jens er medlem..

Gratulerer, og til lykke med dagen. 8 mars og kvinnedagen! Kampdagen for at kvinner og menn bl.a. skal oppnå de samme lønnsrettighetene . Klart også andre vesentlige kampsaker, men kommer man helt i mål noen gang, m.h.t.likhet for alt? Mange av oss menn har vel tatt mere del i det huslige.