Rådsdirektiv 67/548/EØF gir regler om klassifisering, merking og emballering av farlige kjemiske stoffer. Dette er et viktig verktøy for å redusere og forebygge helse- og miljøskader forårsaket av kjemikalier. Det stilles krav til hvordan kjemiske stoffer skal klassifiseres, merkes og emballeres. Merkingen består av faresymboler i kombinasjon med sikkerhetssetninger og risikosetninger på emballasjen. Systemet skal sikre at brukere, både arbeidstakere og forbrukere, skal få informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper slik at de kan ta nødvendige forhåndsregler. Dette regelverket er en del av EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift 16. juli 2002 nr. 1139 om klassifisering, merking mv. av farlige kjemikalier.

Søk i EØS-notatene

- Vi er glade for at den nye avtalen om EØS-midler nå endelig kan undertegnes. Dette er et betydelig og solidarisk bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det går svært lang tid mellom hver gang den sittende regjeringa gjør noe som jeg liker. Men nå har det altså skjedd.

Det er deilig at regjeringen viser sitt sanne ansikt. Samtidig får undertegnede kjeft for å kalle regjeringen for sosialister men hva blir det neste ordet vi kan bruke på regjeringen – KOMMUNISTER ?

Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet ønsker full sykehjemsdekning men det eneste han og sosialistene oppnår er faktisk 69 færre sykehjemsplasser, og det er første gang SSB har registrert en nedgang fra ett år til et annet. Dette var året 2008 til 2009.

Ultimo juli 2010, Johan av Røsjø Michael Falch, Indre Østfold.

Hver gang myndighetene skal gjøre en lovendring eller lignede, som har med arbeidslivet å gjøre, er en setning ganske gjennomgående i myndighetenes dokumenter, og det er; ”De fleste arbeidstakere er fornøyd med sin arbeidssituasjon”.

LOs førstesekretær Ellen Stensrud peker på én viktig årsak når hun overfor LOs eget nettsted, frifagbevegelse.no, framholder at arbeidslivet i de europeiske landene har endret seg kraftig siden 1960. Det er flere midlertidige ansatte, mer press på lønn og arbeidstider, inn- og utleie av arbeidskraft har blitt mer vanlig og konkurransen fra land i Asia har vokst betydelig. Arbeidskraft fra østeuropeisk land har strømmet til Vesten etter Berlinmurens fall. I noen land er fagbevegelsens betydning og innflytelse nå svært begrenset.

Overvåkning av ansatte, inklusive fryktbasert ledelse er ikke noe ukjent fenomen. Vel å merke gjelder overvåkning i all hovedsak for yrkesgrupper som i hovedsak rekrutteres blant de med lavere/ mildere utdanning og lønn – og kvinnedominerte yrker synes å være spesielt utsatt.

Utenlandske statsborgere som bryter norsk lov, kan utvises fra landet. Det gjelder selvsagt også de som har bedt om, men fremdeles ikke er innvilget asyl. Nå fylles fengslene av stadig flere utlendinger som bryter loven. Det kan bety at det for mange er en kort vei til nærmeste grenseovergang.