Det er bra at postfolkets faglige organisasjon og ikke minst deres leder, står på får å få avvist EUs tredje postdirektiv. Forbundslederen i Postkom har sikkert rett i at motstanden mot en liberalisering av posttjenester er stor i folket. Et slikt direktiv vil redusere Postens muligheter til å utføre sine oppgaver til det beste for folk over hele landet.

Et privat advokatfirma har lagt fram en rapport som sier det vil få politiske konsekvenser om Norge reserverer seg til det nye postdirektivet. Postkoms forbundsleder mener det er spekulasjoner, siden ingen noen gang har prøvd å benytte reservasjonsretten. Han lurer på om reservasjonsretten er reell. Svaret er at vårt land er påtvunget mer enn syv tusen EU-direktiver og våre ulike markedsliberalistiske regjeringer mener at dette har vært helt greit. Bare tre av disse er postdirektiver, men vesentlig for EUs helhetlige politikk. EUs nye føderale grunnlov, som trådde i kraft fra 1. desember 2009, har en artikkel om at EU skal føre en politikk for markedsstyring og fri konkurranse. EU har i en utredning for et par år siden sagt at i prinsippet skal alle tjenester konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres. Det gjelder også posttjenester, hvis det skulle være noen tvil om det.

Det er typisk for dagens politiske virkelighet at departementene ber utenforstående konsulenter og advokater om å utrede saker som er til politisk behandling. Er det slik at departementene ikke sjøl har noen som kan lage et notat om EØS-avtalen og eventuelt bruk av reservasjonsretten. Er det EØS-avtalen og EU som har bestemt at slike utredninger skal konkurranseutsettes. Rapporten fra advokatfirma kommer bare med selvfølgeligheter, men koster sikkert en god del.

Postkoms forbundsleder mener det er tvilsomt om EU vil være tjent med å sette hele eller deler av EØS-avtalen i spill, dersom Norge reserverer seg til det tredje postdirektivet. Det er ikke problemstillingen. Hvis regjeringen skulle la seg presse til å starte prosessen for reservasjon mot postdirektivet, ville det i bestefall føre til en utsettelse og større usikkerhet om Postens framtid. Det er en annen strategi for Posten og alle andre som strever med konkurranseutsetting og sosial dumping.

Fagbevegelsen må knuse myten om at vårt land trenger EØS-avtalen for å selge våre varer og tjenester. En handelsavtale og aller helst avtaler med de respektive landene i Europa, er en bedre løsning. Det vil gi oss tilbake folkestyre i den forstand at Stortinget, fylkestingene og kommunene tar tilbake styringen. Da blir det slutt på at faksmaskinene i departementene tikker inn tvangspålegg fra korrupte og markedsliberalistiske imperiebyggere i Brussel.

Postkom må alliere seg med andre som vil ha fjernet EØS-avtalen. Faglige organisasjoner i den offentlige sektor er selvfølgelig i et slikt samarbeid. En faglig-politisk strategi uten EU og EØS-avtalen kan gjenvinne folkestyre og et velferdssamfunn hvor viktige tjenester er under folkevalgt styring. I en slik situasjon kan Stortingets rødgrønne flertall bestemme at vi skal ha fullverdig posttjenester til det beste for folk og næringsliv. Det er grunn til å minne om at et flertall i de tjuesyv EU-statene er i mot EU-prosjektet. I en slik situasjon kan Norge bli et foregangsland for faglige organisasjoner og andre som har velferdssamfunn og solidaritet på dagsorden.