Minner LO om at også har høyskolegrupper i medlemsmassen sim

Eg reagerer på at LO-leiaren går ut på denne måten mot eit resultat som langt på veg er i tråd med krava, og som forhandlingsdelegasjonen til LO Stat har tilrådd. Det er heller ikkje sant at det først og fremst er Unio og Akademikerne som ville vidareføre dagens ordning, NTL stod hardt på for bruttomodellen og det som faktisk var krava våre i forhandlingane, om det er nokon som skal kritiserast for å bryte samhaldet er det dei som ønskte å gå for påslagsmodellen.

Etter mitt syn er det ikkje riktig at påslagsmodellen er betre enn bruttomodellen for lågtlønte. Påslagsmodellen inneber jo eit tillegg på folketrygda, og det vil seie at alleårsregelen og nøytralitetsprinsippet slår inn. Dvs. at ein blir straffa for avbrot i yrkeslivet og at ein må gå av tidleg.

Poenget er jkkje kva for ordning ein får pensjonen frå, men summen av det ein får i pensjon. For store lågtlønnsgrupper i offentleg sektor er bruttoprinsippet og 30-årsregelen viktig.

Jeg trodde også det var sånn at offentlig ansatte hadde mulighet til å velge å istedetfor tjenestepensjons-AFP kunne ta folketrygdens tidligpensjon og altså få ut mindre penger, men få mulighet til å jobbe ved siden?

Roar Flåthen peker i intervjuet på at det er skjevheter i dagens pensjonssystem. Innledningsvis sier Flåthen at mange står utenfor ordningene, det er for så vidt korrekt, men har ikke betydning på ytelsesnivået for de som er inne i ordningene. Eller er det slik at Flåthen mener at ordningene er for generøse?
Nå er det slik som Marues H. påpeker at de som ønsker å arbeide ved siden av pensjonen kan vente med å ta ut AFP. NTLs utgangspunkt var at vi ønsket en ordning hvor de som virkelig har behov for å gå av, gjerne omtalt som sliterne skulle få en anstendig pensjon.
Flåthen sier videre at vi ikke klarte å få en ordning hvor de lavest lønte får lite tilbake fra pensjonskassa når de går av. Dersom vår motpart virkelig ønsket å prioritere dette så høyt, kunne dette elegant kunne løses innenfor en modifisert bruttomodell.
Forøvrig er det slik at resultatet er identisk med våre pensjonskrav, og i overensstemmelse med hva regjeringen skriver i sitt politiske regnskap for inneværende stortingsperiode. Da er det mer enn oppsiktisvekkende at regjeringen var i ferd med å løpe fra løfte om å sikre et pensjonsnivå på 66% av sluttlønn, ikke 66% av gjennomsnittlønn. Dessuten er kravet om 30 års opptjening viktig. Og det blir viktigere for kommende generasjoner fordi det er i ferd med å skje store endringer i yrkesmønstrene. Skal LO og NTL kunne få flere medlemmer som er langtidsutdannede, må vi prioritere disse gruppenes interesser.

Lavtlønnsgruppene i offentlig sektor er sikret å gå av med AFP ved fylte 62 år, som de kan i dag. Den sikkerhethen vil de ikke ha i en ordning lik den i privat sektor – hvor det er opptjeningskrav som må oppfylles før man kan ta ut pensjon.

Du kan arbeide ved siden av pensjon i offentlig sektor også – men da med redusert AFP, eller etter man er 67 år. Dette fungerer i dag – så hvorfor ikke for framtia?

Skjønner ikke Flåthens problem jeg…

Det kan umulig være slik at LO-leder, Roar Flåthen, mener at alle hovedorganisasjonene i offentlig sektors felles krav til mellomoppgjøret ikke burde vært innfridd. Kravet var i overensstemmelse med stortingsforliket som slo fast at bruttoordningen i offentlig sektor skal opprettholdes. NTLs forhandlingsdelegasjon gjorde en formidabel innsats og sto fast på kravet om bruttopensjon i overensstemmelse med stortingsforliket og NTLs landsstyres krav. Dette satt langt inne for arbeidsgiverne og regjeringen.
Det fremstilles som om påslagsmodellen ville vært en fordel for de lavtlønnede, men dette er ikke riktig. Med påslagsmodellen ville man rammes av alleårsregelen, dvs at alle år i arbeid skal telle med ved utregning av pensjonen, noe som lønner seg for dem som har en lang yrkeskarriere med en stigende inntekt. De fleste lavtlønnede, og spesielt kvinner, har ikke så lang yrkeskarriere og opptjeningstid. I tillegg kommer ordningen med delingstall, som innebærer at ens opptjente ”pensjonsbeholdning” i løpet av arbeidslivet deles på antall år hvert årskull beregnes å ha igjen å leve. Lav inntekt, for eksempel år med deltid, gir selvfølgelig lav ”pensjonsbeholdning”. Det er også et faktum at levealder handler om klasse. De med de tyngste yrkene og dårligste inntektene lever generelt kortest og vil følgelig ikke få anledning til å motta hele sin ”pensjonsbeholdning”. Påslaget kommer dessuten på toppen av det som betales av folketrygden og vil synke med folketrygden hvis denne går nedover – og det er det en stor sjanse for. I tillegg vil den samlede pensjonen bli lav hvis en har kort og/eller lav opptjening i folketrygden. Dvs at de lavest lønte vil få dårligst folketrygd og de har derfor størst glede av et forutsigelig pensjonssystem hvor en får 66 % av lønnen en har ved avgang etter 30 år, uavhengig av nivået på eller pensjonsopptjeningen i folketrygden.
Vi må derfor ta opp kampen igjen ved neste korsvei for en bedre AFP eller tidligpensjonsordning og kreve mulighet til å kunne gå av tidlig uten å straffes økonomisk resten av pensjonisttilværelsen. Dette er fullt mulig å kombinere med bruttoordningen.
Tilpasning til pensjonsreformen som levealderjusteringen vil gjøre at også offentlig tilsatte etter hvert vil måtte arbeide lengre og lengre for å oppnå 66 % pensjon av lønn på avgangstidspunktet. Derfor må vi ta omkamp på levealdersjusteringen. Det er det fullt mulig å gjøre, siden mange, inkl. regjeringen og arbeidsgiverne tok omkamp på for eksempel stortingsforliket, slik vi så i mellomoppgjøret.
Jeg forventer at vi får LOs og Roar Flåthens støtte for våre krav. Målet må være at alle får den beste ordningen. Hvis vi i offentlig sektor mister våre tjenestepensjoner, har ikke arbeidstakere i privat sektor noen sjanse til å få bedre tjenestepensjoner i fremtiden enn de har i dag.
Lill Sæther

Jeg reagerer også på Flåthens utspill. Når forslaget er anbefalt av LO Stat og løsningen som er oppnådd i stor grad er i tråd med kravet er det meget spesielt at lederen av LO går ut på denne måten. (Også YS-lederen har hatt merkelige utspill i etterkant av meklinga). Det virker også spesielt at Flåthen framhever sosiale skjevheter som argument mot den vedtatte meklingsløsningen. AFP-ordningen som ble vedtatt i privat sektor i fjor som Flåthen anbefalte er langt skjevere sosialt ved at mange ekskluderes fra å kunne ta ut AFP. Hvem er det Flåthen tror greier å jobbe til de er 70? Lavtlønte slitere? Jeg er enig i at flere bør inkluderes i de offentlige tjenestepensjonsordningene, men dette kan en oppnå uten noe påslagsmodell. Hvis regjeringen hadde ønsket å utvide ordningen, kunne de ha brukt noen av pengene de ville legge inn for å få gjennomslag for påslagsmodellen. Det gjorde de ikke. Flåthen burde derfor rettet kritikken mot regjeringen. Jeg syns at forbundet mitt (NTL) har gjort en god jobb ved årets tariffoppgjør. Jeg er forøvrig enig med Liill S. i at det bør tas en omkamp på levealdersjusteringa.

Det er nå kommet en oppfølgersak hos FriFagbevegelse